Innskutt

Siden jeg skulle være skyteleder i dag så regnet jeg med at det ikke ble mye tid til egentrening.
Det er jo helt greit det, noen må jo være skyteleder og da er det jo både rett og rimelig at vi rullerer litt på oppgaven.
Nå har det seg slik at det ikke kom så mange i dag, og siden vi er to som deler på vakten så ble det til at jeg fikk skutt littegrann. 50 skudd, mest for å få skutt inn siktene til standardstevnet i Drammen til lørdagen.
Men du verden så gøy det var å skyte de få skuddene, som regel så satt fire av fem skudd i tieren.
Slikt blir man glad av. Dette var forøvrig uten skytebrillene, med briller ble det større spredning (fem skudd).
Tyder på at jeg har forandret mitt syn på saker og ting, he he.
Det er et eller anet med siktene på Morinien som gjør at jeg ser kornet lettere på den, vet ikke helt hva men skal prøve å finne det ut. Kan hende det har noe med kornstørrelsen, både bredde og høyde. Eller kanskje det er dybden på skuret eller noe.

Jørgen dukket opp med sin nye Pardini utpå kvelden, riktig fin og strøken. Pangen altså, jeg har ikke sånne tilbøyligheter altså.
Jeg tror den var omtrent urørt, var ikke så mye som en ripe noe sted.
Lurer på om en sånn må skytes inn, husker ikke helt fra min egen. Grunnen til at jeg lurer er fordi han hadde litt trøbbel med utkast av hylser. Jeg synes rekylfjæra hans var i hardeste laget, stemmer det så kan det forklare problemet. Men dette hjelper sikker Petter Brattli han med.

Fikk forresten høre av samme Jørgen at Morinien min alikevel ikke hadde gått ut av produksjon, dette er jo gode nyheter for de som vil ha et lett våpen som enkelt kan gjøres tyngre. Jeg er nå uansett strålende fornøyd så langt.