fredag 27. mai 2011

Idrett eller fritid?

Driver vi med en idrett eller fritidsgeskjeftelse? Dæven det var et vanskelig ord, si ifra hvis ordet er stavet feil.

Jeg tenker mest på oss som er med på NM, vel de fleste av oss. Noen er jo med for hyggen sin skyld og det må være lov det.
Vi av oss som da stiller på NM for å konkurrere mot andre driver da med en idrett.
Da kommer jeg til spørsmålets kjerne: Bør vi ikke da ha på oss klær som tyder på idrett?
De aller fleste av oss, inkludert meg selv (ikke bestandig) stiller opp på NM i dongeri-bukser. Eller som vi sier her på berget: Jeans

Jeg husker godt da jeg først så ISSFs "nye" regel/tolkning av klesreglementet. Tenkte som så at fy f....n noe så idiotisk å innføre.
Etter en stund så skjønte jeg godt hensikten. Etter å ha sett en del WC finaler på nettet så ser de jo ikke akkurat sportslige ut der de står med sine Jeans eller avklipte bukser.

Ok, jeg skal innrømme at jeg ser vel ikke akkurat superveltrent ut selv om jeg tar på meg en treningsbukse, magan er jo fortsatt litt for stor og kondisen litt for dårlig.
Men allikevel så ser jeg jo ut som jeg driver med idrett og ikke ser ut som en slask i dongeri.

Min visjon er å se alle som stiller på NM i en bukse som i hvertfall ser litt sportslig ut.
Jeg har vel ikke så stor tro på det, men kanskje noen gjør det og det ville gjort meg litt glad.
Husk at man trenger ikke gå med Adidas eller tilsvarende bukse, man kan jo gjøre som jeg gjorde under fjorårets NM da jeg hadde på meg klovnebuksa som curlinggutta brukte under OL
Og de buksene er jo sportslige :-)

Vi ses på NM, med klovnebukser eller noe sånt.

Lars

mandag 23. mai 2011

Luftsesongen varer året rundt.

Årsbeste på luft, og det så sent som i slutten av Mai.
-tror jaggu meg jeg må fortsette å trene i sommer, lufttrening altså.
-må ikke forveksles med det å spille luftgitar, luftskyting er ikke med virtuell pistol bare så det er sagt.
Forøvrig så spiller jeg gitar også, skjønt å kalle det å spille er kanskje en smule overdrevet.
Er bedre til å skyte enn å spille gitar.

I dag hadde jeg med meg tre damer i bilen, samt 500 skiver til 25m, bagasjen var full av dritt så det ble ganske trangt inni bilen.
Ikke at jeg merket noe til det, jeg sitter jo tross alt i førersetet med god plass.
Av disse tre damene var det en fersking som fikk sitt første luftstevne i dag, gikk vel sånn tålelig greit tror jeg.
Siri perset og Tone gjorde det ikke. Grattis til Siri.

Ryktene skal ha det til at det ikke er fler luftstevner før i september igjen, alt for lenge å vente. Kan ikke noen etterapprobere stevner i løpet av sommeren?
Det er et stevne neste mandag, men da kan vi ikke være med. Pokker også.

I verste fall får man etterapprobere noen selv.

Lars

tirsdag 17. mai 2011

17. mai og en liten økt.

Selvsagt skal dagen feires med pølser og is og alt som hører med. Men en liten treningsøkt ble det tid til alikevel.
10 min med tørrklikk mot veggen, fokus på korn. Med et tempo på fire klikk i minuttet så blir det ganske effektivt. Kun et "skudd" hvor kornet rørte seg i skuddøyeblikket er bra.
Skal prøve å få lagt inn noen sånne hver uke, må jo gi resultater det.
Gjelder bare å gjenta det på banen.

Utenom egentrening så koser jeg meg som trener, fint å ha en utøver som gjør som avtalt. Ekstra gøy å se at resultatene bedres også.

Om litt går turen til venner for grill og hyggelig selskap.

Med dette vil jeg ønske alle en riktig god 17. mai.

fredag 6. mai 2011

Langtur til Lillehammer ble ny pers på klubbens tiåring.

Å skulle dra av gårde til landsstevnet for rekrutter/ungdomslekene 2011 med en tiåring i ”bagasjen”
var spennende. Ingen av oss hadde vært med på dette tidligere, men hvor ulikt andre stevner kunne det være? For å si det sånn, bortsett fra aldersforskjellen så var det ingen ting som tydet på at dette ikke var et vanlig stevne. Om disse rekruttene er seriøse? Gjett om, de er like gira som alle oss andre på å gjøre det bra. Ikke noe i veien med konkurranseinstinktet der nei.
Vi startet egentlig dagen før, en kjapp tur på fredag opp på Ekeberg for forberedelse til dagen etter.
En gjennomgang med utøveren var nødvendig, greit at hun visste noe om hva som skulle skje.
Det hun likte minst var at hun måtte stå opp ever en time tidligere enn hun pleier på lørdager.
Det kan hun si det, hva med oss som ikke skulle skyte engang ;-)
Lørdags morran kom og vi var på plass for å hente henne litt før tiden, gjorde ingen ting for hun kom like tidlig ut. Så nesten ikke trøtt ut en gang.
Duret av gårde i vår bittelille bil, første stopp Statoil for en kopp kaffe og matpakke. Jeg er nemlig av typen som blir kvalm av å spise for tidlig om morran. Det ble med den ene stoppen for oss.
Vel framme bar det av gårde for innsjekk og våpenkontroll, null problem der.
Sjekket ut banen og kikket oss litt rundt på de andre arenaene, det var jo mange forskjellige idretter samlet i Kristins hall og Håkons hall. Med god tid til skyting så var det ikke noe stress, fikk til og med kjøpt en overpriset pølse i utendørskiosken.
Det nærmet seg start og vi trakk inn på konkurranseområdet, oppakking av utstyr og våpen samt innstilling av riktig høyde på Norma-støtten ble gjort. En siste peptalk ble gjort og jeg trakk meg unna. Denne gangen var det jo ikke jeg som skulle være trener, Siri ble igjen under prøveskuddene og de første konkurranseskuddene. Etter litt skruing av sikter så det ut som alt var under kontroll, litt høye skuldre kanskje. Det var vel ikke bare hun som hadde høye skuldre, våres var ikke mindre høye de
Skuldrene datt ned, hun husket tydeligvis mine formanende ord fra dagen før. Noen pauser underveis og vips så var hun ferdig.
Etter gliset å dømme så var hun fornøyd, og er hun fornøyd så er vi fornøyd. En kan ikke kreve mer enn det 
Tok tid til en liten prat om opplevelsen etter endt skyting, var hun fornøyd? Hadde det vært morsomt? Fornøyd var hun og morsomt hadde det vært. At resultatet skulle bli ny pers er jo bare en kjempebonus.
Med så mange rekrutter fra forskjellige klubber så dukket det opp en del kjente fjes. En av de var Aina som vi pratet litt med, alltid like hyggelig. Etter en forklaring av hvem Aina var så var kommentaren klar, jeg skal bli like god som henne.
Etter å ha sett litt av de som skjøt på laget etter så inntok vi litt kjapp mat på den fortsatt alt for dyre kiosken.
Deretter bar turen hjemover, noe trøttere men med en kjempeerfaring rikere ankom vi hovedstaden igjen.
Ville vi gjort dette igjen? Oh yes, uten tvil.
Neste år satser vi på å ha med minst tre stykker, da kan vi kanskje stille lag også.
Takk til alle vi møtte for en fin opplevelse og vi ses igjen.