mandag 19. september 2011

Litt etter litt

Litt etter litt våkner jeg igjen.

Har vært i en slags dvaletilstand siden 22. juli.
Tankene mine har surret rundt og rundt, hva gjør man nå, hva har man lyst til osv. Skal ikke legge skjul på at tanken på å gjøre noe totalt annet har vært tilstede, livet dreier seg om så mye annet enn denne idretten.
Men når det er sagt så har jeg fortsatt lyst til å fortsette, både som skytter og ikke minst som trener.

Tunge dager og mange tårer blir etterhvert til et engasjement for å synnligjøre det vi driver med som en seriøs idrett, tenk om fagkomiteen kunne gjort det samme. Men der i gården er de mere opptatt av å diskutere tulleting kan det virke som. Hvor var de da det stormet som verst rundt en stakkars klubb og dets ledelse i sommer?

Over til noe hyggeligere, i hvert fall for meg.
Fikk besøk i august av en kar fra vestlandet, han hadde tidligere vært i kontakt med meg for å kanskje få noe instruksjon mens han var i Oslo en tur. Avtale ble gjort for lenge siden og ble selvsagt glemt i alt det som skjedde.
Heldigvis så fikk jeg en påminnelse om at han fortsatt villle ha instruks. I to dager, noen få timer, gikk vi igjennom noen grunnleggende ting for de som er seriøse. Jeg skal ikke gå nærmere inn på detaljer her men at han var fornøyd var det ingen tvil om. Nå gjelder det bare å følge han litt opp, kanskje klarer han også å få til et miljø der hvor han bor. Takk skal han uansett ha for trivelig selskap og for å få meg i gaang igjen.

I gang igjen betyr for meg at jeg har begynt å trene, stevner har det blitt dårlig med, mest fordi det ikke har passet tidsmessig. Men det kommer, vær trygg.
At jeg kanskje har lagt om treningen og fokuset litt kan nok være riktig, fripistol og luft er det som foreløpig har stått på planen. At jeg dermed ikke skal skyte andre øvelser har jeg vel liten tro på, det kommer nok etterhvert når tiden er moden for det.

Jeg har hørt fra mange at man må tilbake til det vanlige. Vanlige, hva er det? Skal man da bare glemme det som er skjedd? Kanskje, eller kanskje ikke. For min del så har det vært tungt å komme tilbake til hverdagen, spesielt siden man faktisk driver med skyting som idrett. Jeg vet også at mange i klubben sliter med det samme, skal de fortsette eller slutte? JEg håper selvsagt de ikke slutter, men har forståelse for at de kanskje gjør det. Tror kanskje jeg som nybegynner hadde funnet på noe helt annet, kanskje.

Dette innlegget her er kanskje rotete skrevet, men det har faktisk ikke vært lett å komme i gang med bloggen igjen. Nå håper jeg at jeg kan komme meg et hakk videre og fortsette livet, ikke som før, men med den kunnskapen og de erfaringene man desverre har fått.

Mine tanker går til alle dere som på en eller annen måte ble berørt av den forferdelige tragedien som skjedde 22. juli 2011.